Utallige venner har henvendt seg til meg for å få vite hvordan man opererte store fonteneanlegg i middelalderen, hvordan greidde man å få dem til lage disse flotte vannsprutende skuespill uten elektrisitet? Ble de drevet av fattige bønder som sto og sveivet hele dagen?
Fontener var i utgangspunktet brukt til å sørge for drikkevann, badevann eller vaskevann i byer og tettsteder. Inntil vi fikk elektrisitet ble disse drevet av gravitasjon for å få vannet til å strømme og sprute opp i luften. Romerne bygde intrikate system av akvadukter i store deler av Europa, og disse vannsystemene ble brukt til å supplere vann til fontener. Men naturlige vannfall ble selvsagt også brukt. Andre steder kunne også jordtrykket fra vannkilden også gi det nødvendige trykket.
I tillegg til rent funksjonelle formål ble fontener etter hvert brukt til dekorasjon og fremheving av bygninger. Romerske fontener var dekorert med masker av bronsje eller stein som forestilte dyr eller mennesker. I mauriske hager i Spania ble fontener brukt til å lage miniatyrer av Paradis. Kong Ludvig den 14 brukte fontener for å illustrere sin makt over naturen.
Fontenene i Versailles var i utgangspunktet avhengig av vann fra Seinen. Ettersom fonteneanlegget nådde enorme dimensjoner ble det bygd et anlegg med 14 vannhjul og 220 pumper for å skaffe vann. Ettersom den nødvendig vannmengdene for å drive fontenene tilsvarte alt vannforbruket i Paris by, kunne ikke alle fontenene opereres på samme tid. De som opererte fontenene fulgte kongens bevegelser og satte i gang vannstrømmen når han nærmet seg. Hele prosjektet ble etter hvert en fiasko og det ble senere bygget en akvedukt fra en høyere vannkilde for å drive anlegget.
Det er nok mange i dag som ikke vet at vannklossetet ikke er drevet av elektrisitet. Nei, utrolig nok er vannklossetttet drevet av gravitasjon!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar