Smeden og katta

I si stue sitter smeden
Med sin katt på fang
Han har kvaler
Katta maler
Den ser ei sin svanesang

Pus er gammel ser jo gubben
Plages støtt av sott
Øre mangler
Titt den hangler
Halter ustøtt golvet bort

Smeden tenker, ser på pusen
”Tungt er livet ditt
Om du stunder
Nye lunder
Venter på deg nå om litt”

På en spiker henger hagla
Gubben tar den ned
Mens han lader
Tårer bader
Kinnet på den gamle smed

Måltid for den dømte venter
Klargjort i en skål
Står de sammen
Der på trammen
Katta lokkes mot sitt mål

Fisk er snadder, lokker katta
Selv om den har gikt
Lurt av føa
Ut bak løa
Venter kattas endelikt

Katta nyter siste måltid
Gubbens blikk har slør
Hagla knaller
Katta faller
Gubben kneler, blikket dør

Om et katteliv er fullbragt
Tunet lives til
Gjester høres
Smeden nødes
Til å glemme dødens spill

Nye tanker hefter smeden
Kattas bane glemt
Dager svinner
Katteminner
Er i smedens sinn fortrengt

Før en dag at kattas hale
Stryker gubbens legg
Grøss de iler
Smeden tviler
Om hans sanser har belegg

Det siste øret gjennomhullet
Hagl har skrenset hud
Katta maler
Gubben aner
Sine sansers sammenbrudd

Men glede falmer smedens anger
Katta lir ei nød
Tårer strømmer
Straks han dømmer
Katta til naturlig død

I si stue sitter smeden
Med sin katt på fang
De i glede
Gjør seg rede
Lytter til sin aftensang