Dette diktet skrev jeg i går. Inspirasjonen fikk jeg tidligere i vår da jeg sto og så på snøværet. Snåfillene beveget seg nesten horisontalt gjennom luften i stor fart. Plutselig fikk jeg se snøflak som danset på egen hånd, fram og tilbake, opp og ned, helt uanfektet av vinden.
Naken hud
Naken går jeg ut i snødrevets slør
Snøflak jages av bitende bris
møter min nakne hud, smelter og dør
Lekende snøflak trosser vindens vis
driver frem og tilbake, opp og ned
nekter å følge vindens beskjed
Er de engler som hvisker, følg din egen led?
Naken går jeg ut i solskinnets glød
Stråler jager snødrevets tukt
varmer min nakne hud, baker den rød
Svalende vindpust drikker hudens fukt
stryker brystet og magen, hit og dit
Er de engler som hvisker, sett din egen lit?
Naken går jeg ut i regnværets vell
Regnet slår bresje i solskinnets ro
pisker min nakne hud, rødner dens skjell
Dråper i silke tenner kinnets glo
tegner roser som blusser og flammer med
Er de engler som hvisker, finn din egen fred?
Naken går jeg ut i frostnattens glans
Stjerner strør glitter på snøhvite trær
Månen har naken hud, full og klar
Fjell i det fjerne synes veldig nær
byr på utenkte tanker, vidd og klang
Er de engler som hvisker, finn din egen sang?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar